Jeg sitter her og lurer på hvordan de overlevde i gamle dager. Og for 20 år siden, for den saks skyld. I tiden før jeg ble født egentlig. Det er jo gamle dager for meg. Det var den tiden når mine foreldre hørte på listemusikk, og besteforeldrene mine fortsatt var unge. De kjørte ikke med hest og kjerre, men det var ikke så langt unna.

 

Se for deg et vanlig hjem på 80-tallet. Nå kan jeg ikke beskrive det særlig godt, for jeg kan ikke si jeg husker særlig mye mer av 80-tallet enn det jeg har sett på bilder, så du får se det slik du husker det selv. Se så for deg at mor i huset blir litt søtsugen utpå kvelden. Hun er sikkert gravid, og har lyst på noe rart, for prevensjon var ikke så vanlig på 80-tallet har jeg hørt. Så far i huset må ut og finne dette rare mor har lyst på. Det er da de store problemene kommer.

 

Dette er altså på kveldstid. I gamle dager. Før Brustadbua og bensinstasjoner som solgte annet enn olje og vinduspussere. Og butikkene stengte 1600, i hvert fall etter det jeg kan huske å ha blitt fortalt.

 

Men far, som er en hyggelig 80-talls-far, gjør som mor ønsker. Hun har kanskje lyst på noe så merkelig som en appelsin. Eller en banan for den saks skyld. Man hadde jo oppdaget disse mystiske fruktene i etterkrigstiden. Nordmennene ble så glade for å slippe å bare spise poteter og epler som de gjorde i enda mer gamle dager. Men tilbake til appelsinen. Hvordan skulle far klare å få tak i en appelsin? Han vandret gatelangs, og undret seg stort på hvordan han skulle få dette til.

 

I mellomtiden ombestemte mor seg. Hun fikk lyst på en banan i stedet. (Ja, det var en grunn til at jeg nevnte banan tidligere. Du hadde ikke forventet at bananen skulle få være med videre i fortellingen etter en så kort intro, hadde du vel?). Bare tanken på å måtte spise appelsin, eller for den saks skyld kjenne lukten av den, gjorde mor kvalm, slik det ofte skjer med gravide kvinner. Men hvordan skulle hun gi beskjed til far om dette? 

 

Hun visste ikke hvor far hadde gått. Han kunne ha dratt til noen av naboene for å høre om de kunne ha en appelsin å avse. I gamle dager gjorde man nemmelig slik. Man kunne også gå til naboen med en kopp og spørre om å låne sukker, og på den måten bli kjent med naboen sin. Det fantes ikke Facebook den gangen, så man måtte hilse på naboene sine. Det holdt ikke med på poke den gang, nei. 

 

Men tilbake til mor. Hun sitter altså hjemme og venter på far som er ute for å finne appelsin. Og så har hun lyst på banan. Og så har hun ikke mobiltelefon! Det er vel kanskje far som kunne trengt mobiltelefon mest, ettersom de sannsynligvis hadde fasttelefon. Denne var de strenge med bruken på, for det kostet tross alt ganske mye å ringe hvis de skulle ringe utenfor kommunen. Eller fylket. Det var i hvert fall nær- og fjerntakst i gamle dager. Men selv om mor hadde telefon hun til nød kunne ringe med, hadde jo ikke far mulighet til å svare. ”Røyksignaler!”, sier du kanskje, men husk at mor og far levde på 80-tallet, og var litt for siviliserte til det.   

 

Så far lusker rundt i de sene nattetimer, går fra dør til dør for å finne en appelsin. Når han langt om lenge, og lengre enn langt finner en gammel skrukket appelsin hos naboen lengst borte i gata, takker han, og begynner på veien hjem til mor. Han nynner nok på en sang av Beatles eller Abba, for slikt har jeg hørt at de sang på da. Men sidne han skulle bli småbarnsfar kan det hende at han sang på en smurfe-sang. (Men det hører ikke med i historien, så du kunne egentlig hoppet over hele setningen. Nå føler du deg nok lurt igjen…). Hjem kommer han i hvert fall, til slutt. Han har sikkert rukket å nynne to hele sanger. 

 

Når han går inn døra hjemme sitter mor og venter. Og gir beskjeden om at hun ikke har lyst på appelsinen som var så fryktelig vanskelig å få tak i. At hun heller vil ha en banan. Og far må ut igjen.

  

I dag hadde far stukket ned på Bunnprisen på hjørnet, fått en melding med endring i bestilling, plukket med seg litt is i tillegg, for å være helt sikker på at mor ikke ble skuffet. Mor satt i mellomtiden og blogget om hvor ekkelt appelsin var når man var gravid, samtidig som hun fikk med seg siste episode av Frustrerte Fruer. 

  

 

(Lite visste 80-talls-far at 80-talls-mor bare ba om appelsin og banan fordi hun kjedet seg. Det fantes jo ikke andre såpeserier enn Days of Our Lives i gamle dager…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende