”Vi skal samme vei, hvorfor ikke kjøre med meg?” står det bakpå bussen. Jo, jeg skal fortelle deg hvorfor jeg ikke ville reist kollektivt om jeg hadde mulighet til det.
Først har jeg et par ting å utsette på sjåførene. For det første kan de ikke bruke dørene. Enten går de ikke opp når de skal, uansett hvor mye man trykker på knappen eller roper til sjåføren, eller så går de ikke igjen. De grønne bussene er særlig berørt av det sistnevnte.
For det andre har de ikke peiling, eller bryr seg ikke, om hvordan det er å være passasjer. Det er fullt av folk på kollektivtransportmidlene, og ofte må man stå. Det er ikke synes det er så farlig med trafikkregler og fartsgrenser. Litt svinn må man regne med, så om det er en passesjer eller ti som ikke har det så fint baki spiller det vel ingen rolle for den som sitter foran. De kjører så fort de kan i dumper, for på sine superfjerede seter kjenner de ingenting, og de tenker ikke over at den som sitter bakerst slår hodet i taket. Og de har ihvertfall ikke peiling på temperaturen bak i bussen, for om jeg brenner meg på beinet annenhver gang jeg har vindusplass, merker de det ikke på plassen sin.
For det tredje aner de ikke hva normal høflighet er. Om man prøver å si hei ser de bare dumt på deg. Om du vil vise billetten kan du kun forvente deg å bli oversett.
Sporveien har laget fine retningslinjer. På deres hjemmesider står det ”Kommer ikke bussen du ventet på? – Som kollektivtrafikant i Oslo er du ikke uten rettigheter.” My ass. De garanterer de skal kjøre når de har sagt (punkt 1) og at de ikke skal kjøre for tidlig (punkt 2). Dette stemmer overraskende ofte, men ikke alltid. Catchen er bare at du ikke får noe hjelp dersom den er mindre enn 20 minutter forsinket. Og bare dersom du kan dokumentere det. Hvis du er 10 minutter for sent til jobb, for som kollektivtrafikant har du har selvfølgelig tatt dine forhåndsregler og reist 10 minutter før du trengte, tar du deg ikke mye bry med å skaffe deg dokumentasjon for når, hvor, og med hvilken buss du kjørte, for du er faktisk 10 minutter forsinket. Jeg bruker månedskort, og har altså ikke særlig gode bevis.
Punkt 4 er litt artig: ”Du skal alltid få beskjed om hvor vi kjører”. Jeg undres om dette punktet gikk i glemmeboken 17. mai i fjor. Jeg skulle ta buss fra Heimdalsgata til Karl Johan (ca 5 holdeplasser), og tenkte å gå av på Kirkeristen. Ja, det var nok dumt av meg å tro at bussen skulle kjøre over Karl Johan på 17. mai, faktisk ganske idiotisk, men jeg trodde nå det allikevel. Men når jeg innså dette tenkte jeg bare at jeg skulle gå av på neste holdeplass. Men nei. Bussen kjørt inn i tunneller både her og der, stod stille i en tunell i ca en halvtime, og endte opp på Vika et sted. Etter en times busstur hadde jeg deretter en halvtimes gåtur foran meg for å komme meg til bunnen av Karl Johan. Hadde det kun vært min egen dumhet jeg kunne skylde på hadde det vært helt greit. Men jeg kan ikke for mitt bare liv huske at det ble sagt, eller på noen måte kommunisert, at bussen skulle kjøre så langt før det ble mulighet for avstigning. Og ifølge de telefonsamtalene jeg overhørte kan det ikke ha vært en eneste annen person på bussen som hadde fått med seg noen beskjed om dette heller. Dette gjelder forsåvidt punkt 3 også ”du skal få vite hvilken holdeplass som er neste”. Det er finurlig hvordan de har klart å få så mange punkter ut av så lite.
Punkt 8 er også litt artig: ” du skal få beskjed når ikke alt er som det skal være”. Det kommer vel an på hvordan man definerer det. Jeg vil definere Storgata som noe som ikke er ”som det skal være”. Når det tar 10 minutter, ikke 2 som det pleier, å kjøre fra Stortovet til Brugata synes jeg kanskje man burde fått beskjed. Det vil faktisk være raskere å gå av på holdeplassen før.
Og bare for å nevne det: Det er ikke mye vits i å bygge fancy holdeplasser hvis taket ikke er tett, og det fancy displayet som skal vise hvor lang tid det er til neste kollektivtransportmiddel skal komme ikke virker. Jeg hadde skjønt det hvis man brukte tre uker på å fikse det, jeg forstår at det er store byråkratiske jungler som må forseres før dette er gjennomførbart, men nå tror jeg det snart har gått tre måneder.
Nå finnes det selvfølgelig unntak. De som bekrefter regelen. Jeg bli like glad hver gang jeg møter en hyggeli sjåfør, som sier hei tilbake og som generelt er hyggelig. De som skjønner at de har et serviceyrke, og som tar vare på passasjerene sine. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste en av dem, og vet at de ikke har en lett jobb. Men de prøver. Jeg er selvfølgelig også klar over at jeg som bor i Oslo er heldig som har et såpass godt kollektivtilbud. Og jeg vet også at mye er passasjerenes skyld. Men dustepassasjerene skal få passene sine påskrevet en annen dag.
av 6 lesere
(Jeg er enig… 
)
