Lykke kan kjøpes… Jeg betalte 20 kroner, fordi jeg har klart å rote bort lånekortet mitt, og fikk med meg en haug med bøker

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi har alle godt av å utvide vår horisont litt lenger enn Svinesund. Ikke bare fysisk, men også psykisk. Man har godt av å oppleve andre lands kulturer, fremfor å lese om dem, og kanskje se litt om dem på tv. Man har godt av å møte mennesker som ikke er oppvokst på samme måte som oss, og å se natur som er noe annet enn fjell, fjord og skaug. Og man har godt av å vite litt mer om verden enn det som skrives i Verdens Gang.

Det er journalistene, og ikke minst redaktørene som setter dagsorden. De bestemmer hva vi skal vite, hva vi skal bli opprørte over, hvem vi skal skylde på, hva som er galt med verden, og hva som er bra. De skriver, vi leser og tror. Kanskje er vi litt kritiske, kanskje er det av og til noen som tar opp en ny sak, men stort sett bestemmer media over fokuset vårt.

Det er bare det at verden er litt mer enn bare oss. Verden er faktisk ganske mye større enn Norge, og det skjer ting andre steder enn Europa og USA også. Norge er ikke et veldig stort land. En eller annen gang etter vikingene bestemte Nordmenn seg vel stort sett for at vi var fornøyd med det de hadde, og at de ikke skulle plyndre og erobre resten av verden. Vi har krangla litt med svenskene, og vi prøver å få litt vann av Russland, ønsker oss litt territorium rundt Nordpolen, men stort sett har vi vært ganske fornøyd. Og så tar vi det igjen på en annen måte; det lille store Norge, som er verdens beste land, vi er så rike og har så mye olje, hurra for oss. Politikerne våre er best i verden, fjellene er de vakreste, det er skandale at vi ikke vinner Miss Universe hvert år, og fjordene unike. Hurra hei og hopp, som haren sier i det fine norske folkeeventyret om reveenka…

Vel, jeg er ikke så veldig fornøyd med hvordan Norge er. Jeg synes jo selvfølgelig at det er mer enn stort nok her, så jeg skal ikke starte noe verdensherredømme. Jeg sier ikke at vi skal slutte å klage, for selvfølgelig kan vi få det bedre. Skolene forfaller, og jeg vil gjerne bruke noen milliarder på å pusse opp, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om menneskerettigheter, sult og krig. Jeg mener at man kan utvide sin horisont, og bry seg om litt mer enn det media forer oss med.

Men Ola Gjennomsnittsnordmann har vel kanskje mer enn nok med seg og sitt? Skatter og avgifter, veier, sykehus, turisme, tiggere, bønder, prostitusjon og politiske skandaler.

Men så er det slik at i India var det streik blant 4 millioner lastebilsjåfører, som en protest mot skatter og avgifter. http://www.asianews.it/index.php?l=en&art=12666&size=A

Og så finnes det land som har så lite utbygd infrastruktur at når de nå skal bygge, må de blant annet ha 132 nye broer. http://allafrica.com/stories/200807090399.html.

I USA er det 47 millioner mennesker, 16% av befolkningen, som ikke har råd til forsikring som gjør at de kan få behandling på sykehus om de skulle trenge det. http://en.wikipedia.org/wiki/Health_insurance#Health_insurance_in_the_United_States

I Sør Afrika har de problemer at turistene blir angrepet om de beveger seg på feil steder rundt Johannesburg, noe som skader turismen som utgjør 8% av brutto nasjonalprodukt og gir 1 million mennesker jobb. http://allafrica.com/stories/200805210510.html

I Russland er det tusenvis av organiserte tiggere, og funksjonshemmede blir headhuntet av landsbyer som kun lever av tigging, og blinde barn får gjerne øynene stukket ut for at det skal se mer ekte ut.  http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9E02E4D61F39E033A25752C1A9609C94659ED7CF

I Afrika (har jernteppe på landet dokumentaren handlet om, men problemet gjelder vel ganske mange…) tvinges bønder til å flytte fra gårdene sine, fordi det er billigere å kjøpe importert tørrmelk fra Nederland (hvor de får subsidier) enn å kjøpe fra lokale bønder, som dermed går konkurs. Det gjelder de fleste matvarer som kan produseres lokalt, som kan holde lokalbefolkningen i arbeid og i live, og gi dem penger til å kjøpe det de ikke kan produsere selv (her har jeg dessverre ikke link, for google vil ikke gi meg link til dokumentaren…).

På grensen mellom Zimbabwe og Sør Afrika, selges sex for såpe, salt og sukker, noe som er greit for  lastebilsjåførene som synes $13-20 er mye for en natt (sitat: The women in South Africa are expensive, but across the border in Zimbabwe you can have a great time for a few bars of soap, and goods like salt and sugar) http://allafrica.com/stories/200807290813.html

Og det er ikke bare i Norge politikerne bryter valgløftene sine eller ikke gjennomfører de godt nok, og blir skjelt ut for det http://www.dagsavisen.no/meninger/article361605.ece

Som sagt mener jeg ikke at vi skal slutte å bry oss om oss selv. Og det er umulig å følge med på alt som skjer i verden, og ikke minst ganske usunt å ta alt inn over seg . Men det er ganske greit å vite at det foregår ting andre steder enn i Dagbladet, VG, og på nyhetene på NRK og TV2…

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var mye skriblerier i avisene om nordmenss pillegnasking for noen dager siden. Særlig til unge, bakfulle studenter, det var viktig å få frem. Den store vitenskapelige undersøkelsen, også kjent som synsingen til mannen i sjappa ved Anker i Oslo, ble ihvertfall fremstilt som at det var sannheten. Selv bruker jeg nok mer enn en student som tar et par ibux to morgener i uka på grunn av litt skallebank.

Jeg gnasker et par ibux om dagen. Et par sånne sterke, som jeg må få av legen min. For brexidol, som virker litt, kan man jo ikke spise lenger. Man burde vel tatt et hint om hvor skummel den pilla var når man så formen og fargen. Så derfor får jeg uskyldige, om enn litt forstørrede, hvite ibux. Fordi om jeg ikke spiser piller hver dag, kan jeg ikke klare jobben min. For jobbingen min inkluderer, nesten utelukkende, trykking på en pc. Og det innebærer at jeg må løfte armen, noe som gjør at jeg får vondt. Litt sånn ”nå kjennes det snart ut som det er noe som ryker inni armen min, jeg tror jeg skal legge meg ned å grine”vondt altså. Hypokonder som jeg er. Forresten er jeg litt hypokonder i beina også, men bare om jeg må gå i oppoverbakker, eller trapper) så jeg gnasker av og til litt på grunn av dem også, og håper det fordeler seg fint i de fire delene av kroppen som har vondt.

Jeg har vært hos litt leger og spesialister. Et par ganger. Og de sa det samme: ”brexidol!” (som ble ibux), og sendte meg hjem med en resept i hånda.

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har blitt frisk av den ibuxen. Så da har de kalt det benhinnebetennelse og kronisk senebetennelse. Og gitt meg mer ibux, samt beskjed om å ”gå meg varm”.

Jeg har ikke lyst til å være avhengig av noe. Men jeg føler at jeg er det nå, rett og slett for å klare jobben min uten å ha vondt. Og nei, det hjelper ikke å bli sykemeldt, har prøvd det et visst antall ganger. Og nei, jeg kan ikke få meg en lettere jobb, for jeg gjør nærmest ingenting fysisk i jobben (Det tyngste jeg løfter er blomsterbuketter…). Og nei, jeg legger ikke fra meg pcen, for jeg liker den (og alle vennene mine som bor i den).

Det jeg har lyst til, er å bli helt frisk. Sånn at jeg ikke trenger piller. Men hvordan jeg skal klare det, det har ikke legene giddi å bry seg med. For så dårlig tid de har, har de ikke tid til mer enn å skrive navnet mitt inn på pcen, og printe resepten. Jeg har egentlig en bra lege altså, en ganske så flink en, og det er ikke hennes skyld at hun ikke kan bruke tid på meg stakar.

Men jeg lurer fortsatt på hvordan jeg kan bli kvitt hele greia uten å spise et glass med piller i uka…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

<Guo_Si> Hey, you know what sucks?
<TheXPhial> vaccuums
<Guo_Si> Hey, you know what sucks in a metaphorical sense?
<TheXPhial> black holes
<Guo_Si> Hey, you know what just isn’t cool?
<TheXPhial> lava?

For mer hysterisk moro:  www.bash.org

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Takk for at du var en god venn. Takk for at jeg kunne snakke med deg når jeg ikke hadde noen andre å si noe til. Takk for at jeg kunne stole på deg. Takk for alle kveldene vi satt og fniste. Takk for alle hyggelige røykepauser. Takk for alle koselige cafèettermiddager. Takk for alle sene kvelder på byen. Takk for at du trøstet meg når jeg hadde det vanskelig.

Det ble vanskeligere en stund. Jeg hadde det ikke lett, og syntes jeg pratet for mye. Så jeg sluttet å prate med deg, så du skulle få litt fred.

Og så sluttet vi bare å si annet enn ”hei” og ”hadet” til hverandre.

Jeg prøvde å fikse ting for et halvt år siden. Jeg ville ordne ting mellom oss, fordi du var en av mine beste venner. Det holdt i en uke, og så ble alt bare verre. Jeg prøvde vel ikke hardt nok.

Husker du den siste gangen vi snakket sammen? Når jeg fortalte deg hvordan en bitteliten bagatell hadde gjort at jeg ikke klarte å stole på deg? Jeg fortalte at det var en bagatell, men at jeg ikke klarte å overse den. Jeg var dønn ærlig, la alle kort på bordet. Og jeg sa at du hadde såret meg. Du sa du skjønte. Det har gått nesten tre måneder nå, og jeg har ikke hørt et ord fra deg siden.

Jeg har skjønt det nå. Noen venner han man for alltid, noen bare dukker opp, er fantastiske, og forsvinner ut av livet ditt igjen. Du er en sånn venn.

Farvel, og takk for tiden vi hadde sammen.

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende