Jeg går på en demning. Balanserer på en planke. På den ene siden er det masse vann, mange båter, folk som bader og leker, noen som soler seg, tar en pils, og tar livet fullstendig med ro. De prater om været, hva som stod i siste nummer av se&hør, hvordan jobben var i dag, om at Lost er forferdelig oppbrukt, om man skal pusse opp huset eller flytte, og viser frem de nye skoene sine. Det er lett å bare falle den veien, for det er godt og varmt vann, og en luftmadrass ligger rett bak meg, slik at det skal være behagelig.

På den andre siden av demningen er det langt ned. Jeg kan ikke se hvor dypt vannet er heller, og da har jeg lært at jeg ikke må hoppe. Vannet er litt mørkere, eller kanskje ser det bare slik ut fordi jeg er så høyt oppe. Vannet er i hvert fall ikke rolig slik som på den andre siden, og solen skinner ikke på samme måte.

Jeg kjenner meg dratt mot avgrunnen. Fallet mot det ukjente tiltrekker meg. For jeg vet at der nede prater de om universet, menneskene, om alle tankene man har, og de stiller spørsmål. Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva skal jeg gjøre? Hvor kommer universet fra? Og alle de spørsmålene jeg ikke engang har tenkt, men som jeg så gjerne vil vite om. De som er der er de som har latt seg falle, som har blitt oppslukt av det de fant, og som aldri vil tilbake på den andre siden av demningen, bortsett fra kanskje på ferie annethvert år for å besøke familien og vennene som fortsatt er der. Kanskje de også vil forføre noen med tanker og ord, og dra dem med seg når ferien er over.

Jeg vil la meg falle. Miste all skrekk og stupe ned i vannet selv om jeg kanskje treffer bunnen. For å vinne noe, finne noe, må man ta sjanser. Og jeg vil finne mange ting, jeg vil skjønne, forstå, hvordan verden er. Kanskje meningen med livet slås inn i meg i det jeg treffer vannflaten? Jeg vet i hvert fall at jeg ikke kommer til å finne et eneste svar på den rolige siden. Jeg tror kanskje jeg blir her på demningen en liten stund til, slik at jeg kan få det beste fra begge steder ;)

Forresten, kan svarte hull bli fulle?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende