av
in søndag, desember 7th 2008 Lagret under:
tanker_om_verden
Jeg venter på at julestemninga skal sige inn, og lager julekort hos mamma og pappa en søndagskveld. Nygakte cookies, god varm te, masse familie og klippe, klippe, klippe, klippe, lime, lime, lime, lime, men ikke noe skjegg å finne, for det er lenge siden jeg var liten og så Plutti Pluttipott.
Hodet er tomt for ord, men fullt av farger og former som blir til gardiner, sengetøy, antrekk, kontrastfarge i stua, pepperkakehus, middagsbord, hager og kjøkkeninnredning. Jeg har pyntet juletre allerede, men bare på jobben.
Jeg tenker på en verden i finanskrise, men kanskje på vei til noe nytt og bedre. For kaos er frøet til stabilitet… Kanskje begynner noen å tenke litt annerledes, og kanskje vil det påvirke andre rundt dem… Man merker jo at det har startet litt ihvertfall. For en geit eller en bestemor er kanskje ikke gaver som forandrer verden, men det er en start, og for de som får litt mer hjelp kan en vaksine bety forskjellen på liv og død. Og jeg tenker på tanken jeg satt med på tentamen i niende, hvor jeg skrev om positive ringer i vannet, og hvordan lærerne atter en gang bare lo av meg og mine unge drømmer om å redde verden. Tenk om de som sitter på skolebenken ble litt mer oppmuntret til å jobbe for å nå drømmene sine, i steden for å fortelle dem at sånn er de for unge til å tenke, og at slikt må man overlate til de voksne og utdannede. Kanskje er det sånn som Mr President Elect sier, at det må forandring til, og at den må komme fra grasrota? Det er greit å sitte på toppen og bestemme hvordan alt skal være, men det er enkeltmenneskene som gjør en forskjell. For det er ganske mange flere vanlige folk enn Høie Herrer.
Og jeg gleder meg til neste uke…
Tips oss hvis dette innlegget er upassende